Unødvendig plast skal ut av norske frukt- og grøntavdelinger. I Europa er trenden å bruke komposterbare, bionedbrytbare poser.

 

MARIT HAUGDAHL
marit@dagligvarehandelen.no

– Bruk plast som brytes ned

I Europa er trenden å bruke komposterbare, bionedbrytbare poser i frukt- og grøntavdelingen. – Det er på tide at dagligvarebransjen i Norge også får øynene opp for dette, mener Kjell Ivar Bache i norske BioBag.

 

Biologisk nedbrytbar og komposterbare poser har inntatt dagligvarebutikkene i Europa de siste årene, ikke minst etter at Frankrike og Italia innførte forbud mot vanlige plastposer. Belgia, Østerrike og Romania er på god vei til å gjøre det samme. I Finland (se egen sak) har bransjen selv tatt grep. Men i Norge møter de komposterbare posene skepsis fra plastindustrien og avfallsbransjen. Det er ikke til hinder for at dagligvarebransjen, som ellers er svært opptatt av å unngå plast som kan ende som forsøpling i naturen, kan ta dem i bruk, mener Kjell Ivar Bache, som er administrerende direktør i BioBag-gruppen. De har stor virksomhet utenfor Norge, blant annet i Italia og Frankrike, hvor det er blitt lovpålagt med bionebrytbare poser i frukt og grøntavdelingen.

Poser som puster

I Norge er BioBag mest kjent fra avfallsbransjen, hvor de er markedsledere med blant annet komposterbare poser til matavfall. Denne er videreutviklet til handleposer til dagligvaren, poser til frukt og grønt, hundebæsj, landbruksplast, engangsservise og bestikk til festivaler med mer. Ifølge Biobag er fruktposene deres både mer miljøvennlige og bevarer produktene bedre enn ordinære plastposer.

– På hvilken måte bevarer de kvaliteten på varene bedre?

– Den bionedbrytbare posen har en fordel fordi den er pustende. Den er semi-permiabel, som betyr at den slipper ut fuktighet. Frukt og grønnsaker holder seg lenger fordi det ikke oppstår fukt på innsiden av posen, forklarer Kjell Ivar Bache.

Fra butikk til matavfall?

Han mener dagligvarebransjen burde samarbeide med avfallsbransjen for å ta ut større miljøfordeler.   – Her kan man virkelig spare penger og plast. I dag fyller du en pose med epler og pærer, lager fin dobbelknute og river opp posene når du kommer hjem. Så kaster du plasten etter kanskje et kvarters bruk. De posene burde heller blitt brukt til matavfall. Da kunne vi spart flere tusen tonn plast i året, mener Bache. Men det krever at dagligvarekjedene samarbeider med avfallsaktørene og bruker poser som kan håndteres i avfalls-systemet. Biogassanleggene i Norge i dag er ikke laget for denne typen bionedbrytbar plast.

– Utrolig dumt, mener Bache, som hevder at dette sjelden er noe problem i andre land.

Fra mikroplast til ingenting

Ekspertene er uenige i om plast bør forbys, men alle er enige om at vi må redusere forbruket og at plast ikke bør havne i naturen.

– Hvis våre poser av vanvare havner i skogen, vil de bli biologisk brutt ned. Tiden det tar er vanskelig å definere, det kommer an på hvor den havner, om den er lyseksponert, hvilket underlag den ligger på og så videre. Men etter ett år er den delvis brutt ned.

– Delvis?

– Ja, og det har den tradisjonelle plastindustrien hengt seg opp i. På ett stadium – mens bitene på vei til å bli biologisk brutt helt ned til ingenting – vil det være små biter eller mikroplast. Men i motsetning til annen mikroplast, blir denne plasten brutt helt ned, forsikrer Kjell Ivar Bache om.

«Hvis våre poser av vanvare havner i skogen, vil de bli brutt ned.»

 

Ventekrig

En komposterbar, bionedbrytbar pose koster to til tre ganger mer enn en tilsvarende pose av «fossil» plast. – Jeg skjønner ikke hvorfor ikke kjedene tar betalt for frukt- og grøntposen – uansett kvalitet. Da hadde folk brukt den om igjen, ikke bare revet den opp og kastet den. Da hadde det heller ikke vært noen kostnad å ta inn den typen pose vi har. Vekten er så lav at det ikke er avgjørende om den koster tre eller ti øre, tror han. BioBag Norge er i dialog med flere kjeder om frukt- og grøntposer.

– Ser du muligheter i det norske dagligvaremarkedet?

– Jeg håper det, både for miljøet og for oss. Små, uavhengige kjeder og butikker har begynt å bruke våre poser. Det er mulig det er en ventekrig fra de store kjedene; hvis noen gjør noe først, følger de andre etter.

Smart bruk: Disse posene vil ikke etterlate seg varig mikroplast om de komposteres sammen med matavfallet eller ender sitt liv i et forbrenningsanlegg.

Finland:

52 millioner færre plastposer

Det har vært en radikal endring det siste året i bruken av tradisjonelle plastposer i Finland. Den største endringen har kommet i frukt- og grøntdisken.

Bruken av tradisjonell pose til løsvektsvarer gikk ned med 20 prosent i løpet av fjoråret. Sammenlignet med 2016 ble det i Finland brukt 52 millioner færre ordinære plastposer til frukt- og grønt. Samtidig økte bruken av bionedbrytbare frukt- og grøntposer med 20 prosent. – Nå brukes det omtrent like mye bionedbrytbare poser som oljeblaserte poser til løsvektsvarer, sier adm. direktør Kjell Ivar Bache i BioBag. Alle dagligvarebutikker i Finland har forpliktet seg til å tilby alternativer til plastposer for frukt- og grønt. Bruken av bio-nedbrytbare poser øker hele tiden.

Testes i Sverige

Innføringen av bionedbrytbare frukt- og grøntposer har så vidt startet i Sverige. Foreløpig har fem store matbutikker tatt i bruk frukt- og grøntposer fra BioBag. Coop Extra Torsby begynte i mars 2018. De selger også BioBag komposterbare og biologisk nedbrytbare avfallsposer til matavfall. Og som første butikk i Sverige tok de samtidig i bruk biologisk nedbrytbare bæreposer, som er helt nytt produkt i 2018.

Teksten her hentet fra bilaget Frukt og grønt som stod i Dagligvarehandelen.no den 8. mai se deler av bilaget her