Mikroplast finnes i økende grad i naturen. Det ingen tvil om at det er et voksende problem selv om man ennå ikke vet med sikkerhet hvilke konsekvenser disse bitte små plastbitene vil få. Faktisk ser forskere på mikroplast som en av de største miljøutfordringene for både mennesker og natur.[1]

Hvilken betydning har mikroplast for helsen vår?

De små plastbitene kan ikke sees med det blotte øye, men de finnes overalt; i verdenshavene, i naturen og i noen matvarer som eks. honning og øl.[2]

En studie ved Lund universitet i Sverige har vist at nanoplast, som er enda mindre plastbiter enn mikroplast, har en negativ innvirkning på fisk. Eksperimentet med å mate fisk med dyreplankton som hadde spist nanoplast viste seg å ha en ubehagelig konsekvens for fisken: De ble hjerneskadet.[3]

Hvilke konsekvenser mikroplast har på helsen vår er ennå ikke blitt vitenskapelig bevist, men det ser ut til at de bittesmå plastbitene som finnes overalt kan ha mer skadelige virkninger enn vi er klar over for øyeblikket. En ny studie publisert i tidsskriftet Environmental Science and Technology [4] konkluderer med at en gjennomsnittlig person spiser ca. 50 000 mikroplastpartikler i året og puster inn omtrent samme mengde. Hvor skadelig det er for oss mennesker å inhalere mikroplast er ennå ikke kjent. Ekspertene sier [5] det som gjør mikroplast spesielt skadelig er at mikroplasten kan ta med seg andre luftbårne miljøgifter inn i lunger og blodomløp. Disse mikroplastpartiklene kan føre til hjerte- og karsykdommer, forårsake kreft og påvirke immun- og nervesystemet.

Vi må alle gjøre en innsats for å minimere plast i naturen

Det mest åpenbare er selvfølgelig å ikke kaste plast i naturen, men det er også andre måter å unngå både plast- og mikroplastforurensning på. Vi bør minimere bruken av unødvendig plast som sugerør, handleposer, kosmetikk som inneholder mikroplast, vannflasker osv. Samtidig må vi erstatte de tradisjonelle plastproduktene med mer miljøvennlige produkter der det er fornuftig. Flere og flere kommuner kildesorterer det organiske avfallet fra innbyggernes kjøkken. Her er det fornuftig å bruke en komposterbar biopose som kan komposteres sammen med bioavfallet. Dermed unngår man at det kommer rester av tradisjonell plast i den ferdige komposten som skal brukes som jordforbedringsprodukt. Ved å bruke komposterbare poser reduserer man også faren for mikroplast i bioresten fra biogassanleggene.

Bionedbrytbare avfallsposer uten mikroplast

De komposterbare avfallsposene fra BioBag er laget av fullstendig komposterbar og biologisk nedbrytbar plast, noe som betyr at bioposene blir brutt helt ned og ikke etterlater mikroplast i naturen. De komposterbare avfallsposene er derfor ikke bare egnet for sortering av organisk avfall, de er også et godt alternativ til de konvensjonelle plastposene som kan føre til plastforurensning.[6]

Mikroplast i naturen-illustrasjon-NO

Ved å bruke komposterbare poser reduserer man også faren for mikroplast i bioresten fra biogassanleggene.

[1] Kilde: A-magasinet, 8. desember 2017, Viten Mikroplast https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/79dLv/Dette-er-en-av-de-storste-utfordringene-mennesket-har-statt-overfor

[2] Kilde: https://www.dr.dk/nyheder/viden/naturvidenskab/der-er-mikroplast-overalt-i-vores-omgivelser

[3] Kilde: https://www.nrk.no/viten/nanoplast-kan-gi-fisk-hjerneskade-1.13835804

[4] Kilde: https://videnskab.dk/en/node/30377?fbclid=IwAR1vskXxN2EKalTz7HF6UXolufd5blhZTaIcZHOlB3AeZgxAK42rNTlod-E

[5] Kilde: https://www.weforum.org/agenda/2018/06/microplastic-pollution-in-air-pollutes-our-lungs

[6] Kilde: https://www.altinget.dk/miljoe/artikel/biobag-chef-groenne-affaldsposer-er-lige-saa-groenne-som-de-ser-ud